logo
logo logo logo
Dublin 2019

Dublin 2019

Oppsummering fra seminar med AVYO Oslo i Dublin

Skrevet av Christopher Iversen

Onsdag 8. mai

Det er onsdag ettermiddag på Gardermoen. Etter en lang dag på jobb og en togtur preget av beklagelser om signalfeil, står vi klare som nervøse kveg foran sikkerhetskontrollen. Går det bra denne gangen også? Ingen piping, ingen stikkprøve, ikke et eneste diskrét vink til siden fra sikkerhetsvaktene. Vi puster lettet ut og beveger oss til neste utfordring (hvis man ser bort ifra Taxfree), også kjent som passkontroll.

Undertegnede får interessante assosiasjoner hver gang ordet "passkontroll" blir kastet ut i luften. Bilder av mistenksom vakt bak pleksiglass som stiller ubehagelige spørsmål, akkompagnert av trykkende kunstpauser og sigarillorøyk. Men nei, det viser seg å være en smertefri og automatisert prosess. Scan passet ditt, gå tre skritt fram, posér foran kameraet, knips, and off you go!

Hurra! Vi kom oss gjennom kvegdriften også denne gang. Nå er det bare en liten flytur som gjenstår, så er AVYO Oslos utsendte framme i Dublin!

Oppe i skyene forteller kapteinen, med sin rolige kapteinstemme, at det ikke er så fint vær i Dublin. Det er kanskje typisk norsk å forvente at det skal være fint vær når man lander på en ikke-norsk flyplass. Men været er norskt, kanskje litt vestlandsk. Grått. Men idet vi nærmer oss bakken, kan vi se langstrakte, grønne sletter som sluker horisonten.

Dette er definitivt Irland, ikke vestlandet. Dette er U2 og Sinéad O'Connor, ikke Jan Eggum og Kurt Nilsen.

Dublin lufthavn, eller airport om du vil, er en typisk airport. Med slitne etter-jobb-og-flytur-bein venter vi på bagasjen vi hadde sjekket inn i Oslo. Vi kunne sjekke inn to kolli hvis vi ville, men jeg tror de fleste valgte å ta med én kolli. Det går i alle fall ikke så lang tid før alle står fornøyde i ankomsthallen med sine kollier. Kjapt og smertefritt, og ingen sigarillomann i passkontrollen her heller.


Som ivrige maur marsjerer vi mot bussene som venter på å kjøre oss inn til Dublin sentrum. Himmelen er fortsatt grå, slik som kapteinstemmen hadde sagt tidligere, men likevel er det masse prat og latter som blander seg med lyden av trillekofferter. Ut på tur, aldri sur, eller: Out on a trip, never sour, som Sinéad O'Connor trolig ville ha sagt.

Vi får en behagelig busstur inn til Dublin, sammen med en behagelig guide, med en stemme ikke ulik Erna Solbergs. Blant annet kan hun fortelle oss at det snart er valg i Irland. Ikke bare ett valg, men tre. Det er derfor det er så mange bilder av viktige mennesker langs veiene. Ett valg for hvem som skal sitte i Europaparlamentet, ett valg for lokalpolitikere, og ett valg for hvordan reglene for skilsmisse skal være framover. Det er mange valg i Irland. Aller mest burde vi selv velge cash framfor kort, på grunn av diverse gebyrer og slikt.

Dublin Øyvind

Øyvind Hov Randmæl, Leder AVYO

Torsdag 9. mai

Vekkerklokke er aldri noe særlig gøy, men det er mye lettere å våkne fra "de døde" når man skal gripe en dag som er litt anneredes enn det vanlige tralten. Når det skal skje noe spennende, holder det plutselig i massevis med fem timer søvn, i stedet for de vanlige sju.

Etter en kjapp hotelldusj med hotellshampoo, samt inntak av hotellfrokost (inkl hotelljuice), er alle klare for dagens program. Nå begynner alvoret. Dette er grunnen til at vi befinner oss i Irlands hovedstad: seminar.

Kaffen er på plass og oppropet fra oppmøtelista går som en drøm. Vi er alle mann/kvinner alle, ingen har forsvunnet i løpet av natten. AVYOs leder, Øyvind Randmæl, kan bekymringsløst ta mikrofonen og åpne programmet.

Han holder en flott og tydelig åpning om hva AVYO jobber med nå til dags, og vi merker at samtlige i konferansesalen følger med på hva han har å fortelle. Litt tekniske problemer underveis, men det stopper ham ikke - Denne mannen trenger ikke mikrofon. Veldig spennende!

Dublin 2

Aine Maguire, Department of Employment Affairs and Social Protection
 
Neste ut på programmet er Aine Maguire fra Department of Employment Affairs and Social Protection http://www.welfare.ie/en/Pages/home.aspx . Dette er det irske NAV, og Aine skal gi oss en innføring i det irske velferdssystemet. Aine gjør som mange irer visstnok pleier å gjøre, og uttaler navnet sitt annerledes enn hvordan det skrives. Hun skriver "Aine", men sier "Anyei". Fascinerende, men nok om det.

Aine forteller at det irske velferdssystemet blant annet baseres på at folk må betale andeler for å kunne ha rett på ulike ytelser, og at det finnes ulike klasser som avgjør hvor mye du må betale. Og hvilken klasse du tilhører, det henger litt sammen med hva du jobber med. Litt forskjell på prest og menigmann med andre ord. Dette er litt avanserte saker til innføring å være, undertegnede stiller seg usikker til om han fikk med seg alt.

Etter hvert går Aine tom for Powerpoint, slår seg løs og tar spørsmål fra salen. Energinivået stiger igjen, og folk får svar på hvor lenge det tar å behandle en irsk dagpengesøknad, og hvordan det står til med den irske barnetrygden. Solide saker!

Dublin 3

Billy Hannagan, Forsa

Sistemann ut på dagens program er Billy Hannagan fra Forsa. https://www.forsa.ie/ .Forsa høres nesten ut som en bilmodell. Toyota Forsa for eksempel. Men Forsa er ingen bil. Forsa er en irsk fagforening som består av en sammenslåing av flere mindre fagforeninger, blant annet IMPACT og CPSU. Billy Hannagan sier at CPSU er forkortelse for Communist Party of the Soviet Union, men avslører med én gang at han lurte oss. Vi ler godt.

Billy Hannagan er en karismatisk herremann som forteller mye om Forsas historie, hvordan de jobber som fagforening, og hvordan det står til med fagbevegelse generelt i Irland. Han gir også dystre skildringer om at fagforeninger ikke er så populært hos mange arbeidsgivere i Irland. Foredraget hans nærmer seg omsider slutten, han retter på slipset, tar spørsmål fra salen og høster en velfortjent applaus. Bravo!

Så er altså dagens faglighet over. Nå skal Dublin utforskes nærmere i noen timer, før vi møtes igjen til felles middag på Fade Steet Social Restaurant. Og hva som skjer etter middagen er opp til hver enkelt, så se opp for Guinness og irsk folkemusikk!

Fredag 10. mai

Herre jemini på stylter, i dag er det ikke like lett å gripe dagen som det var i går. Sånn kan det gå når man skal presse inn én ukes verdi av opplevelser på én kveld. Det ble altså litt irsk folkemusikk etter gårsdagens middag, og tonene fra "Rocky Road to Dublin" henger fortsatt igjen i hodet. Vi kjører hotelldusj og hotellfrokost, så går det seg til, skal du se!

Så sitter vi i konferansesalen igjen, klare for dag nummer to på programmet. Kaffeinntaket er noe høyere sammenlignet med gårsdagen, men hei, kaffe og seminar går hånd i hånd. Oppropet går sin gang, og ingen forsvant i natt heller. Øyvind Randmæl er klar til å åpne showet.

Øyvind skal snakke om lønn- og personalpolitikk, og greier også i dag å skape engasjement blant tilhørerne. Det er tydelig og relevant, og det oppstår etter hvert litt temperatur når det kommer spørsmål fra salen om lønnstrinn. En nerve har blitt truffet, og tilhørere kaster seg sporenstreks inn i diskusjonen. «Lønn» og «fagforening» er to ord som nevnes i samme åndedrag, så litt temperatur i salen i derfor bare positivt i denne kontekst. Vi tar oss en pause etter en svært bra åpning og ulver nedpå dagens ørtende kaffekopp.

Dette er jo nesten en slags faglig festival, og som mange festivaler er programmet på den siste dagen litt kortere. Vi gjør oss derfor klar til siste innslag. Det vanskelige «sistenummeret», som mange pleier å si i festivalsammenheng.

dublin Arne

Arne Follerås, Den norske ambassaden i Dublin

Mannen som skal avslutte det hele heter Arne Follerås. Ryktene og programmet sier at Arne er ambassadesekretær ved den norske ambassaden i Dublin https://www.norway.no/en/ireland/. Siden han driver med ambassade-ting, er han sikkert en svært alvorlig mann med knallhard sikkerhetsklarering. Men her er det ingen grunn til å være nervøs, for idet han åpner munnen sin, svøper han oss i en munter Rogalandsdialekt.

Arne gir oss en oversikt over irsk historie og dagens irske samfunn. Her kan man ikke unngå å la seg rive med, for dette er veldig fengende og interessant! Han skjenker oss informasjon om ambassadens oppgaver, og illustrerer sine poenger med effektive og fine Powerpoint-slides. Wow, som tiden flyr! Vi er nok en sliten gjeng i salen, men det merkes at folk har våknet til for lenge siden. Er det koffeinet eller Arne? Undertegnede mistenker at det er sistnevnte. Da capo!

dublin 4

Da er seminaret over for dette gang. Uten å ta munnen for full, tør undertegnede påstå at samtlige er svært takknemlige for å kunne være med på dette. Å dra på seminar utenfor landets grenser bidrar ikke bare til kompetanseheving, men det gir også en unik mulighet til å bli bedre kjent på tvers at avdelinger, enheter og arbeidsplasser.

Vi gleder oss allerede til neste år! Nå er det bare å kaste i seg lunsj, nyte Dublin i noen timer, og deretter venter det flytur, og forhåpentligvis ingen sigarillomann i passkontrollen.

Copyright © 2017 AVYO | Bruk av informasjonskapsler
Powered by Ability.NET

Menu