logo
logo logo logo
Fortsatt frykt for konsekvenser

Fortsatt frykt for konsekvenser

Klar økning i kjennskap til varselbestemmelser, men én av fem varslere opplever sanksjoner.

​Forfatterne bak Fafos nye rapport «Varsling i norsk arbeidsliv 2018» har undersøkt forholdene for varsling i det norske arbeidslivet per årsskiftet 2018/2019. Rapporten viser at stadig flere virksomheter får på plass varslingsrutiner, og at rundt halvparten av arbeidstakere som har erfart eller observert kritikkverdige forhold, varsler om dette. Den viktigste grunnen til å la være å varsle, er frykt for konsekvensene, og én av fem varslere opplever sanksjoner.

55 prosent svarer at det er utarbeidet varslingsrutiner på arbeidsplassen.

73 prosent er godt eller delvis kjent med bestemmelsene. Dette er en klar økning fra 2010, der den tilsvarende andelen var 37 prosent.

Fire av ti opplever at det hjalp å varsle (varslingseffektivitet), og sju av ti svarer at de ville ha varslet igjen. 33 prosent av varslerne opplevde å få positive reaksjoner.

19 prosent har opplevd å få negative reaksjoner/sanksjoner som følge av varslingen. De som har fått negative reaksjoner/sanksjoner, er mindre tilbøyelige til å ville varsle igjen. Det er vanskeligst å varsle om psykososiale forhold, og det oppleves også mer utfordrende når den ansvarlige for det kritikkverdige forholdet har en høy posisjon i virksomheten. Forskningen viser også at det er mer risikofylt å varsle dersom sjefen er den ansvarlige for det kritikkverdige forholdet, og når virksomheten ikke har varslingsrutiner.

Halvparten av arbeidstakerne oppgir at de ikke har tillit til at arbeidsgiver håndterer varsling på en rettferdig måte.

Grunn til bekymring
Trenden det siste tiåret er negativ når det gjelder varslingseffektivitet (andelen som mener at det hjalp å varsle ved at det kritikkverdige forholdet opphørte, eller at det ble en forbedring) og spørsmål om man ville ha varslet igjen.

«Det som er bekymringsverdig, er utviklingen på de andre områdene. Både når det gjelder varslingseffektivitet, negative reaksjoner eller sanksjoner og spørsmål om man ville ha varslet igjen, er det en negativ trend», skriver forfatterne av rapporten.

Ifølge rapporten mangler gode forklaringer på hvorfor det er slik, men ulike forhold kan virke inn og trolig en kombinasjon av flere faktorer.

1. Varslerbestemmelsene kan være for dårlig kjent i norske virksomheter. Hvis man ikke kjenner bestemmelsene, vil man heller ikke vite at arbeidstakere har en rett til å varsle, og at det er ulovlig å sanksjonere arbeidstakere som varsler på en forsvarlig måte.

2. Det ikke sikkert at man har diskutert hvordan varsler om kritikkverdige forhold faktisk skal håndteres i virksomhetene og hvordan man skal sikre at både den som varsler, og den som utpekes som ansvarlig, behandles på en rettferdig og etterrettelig måte. Det er heller ikke sikkert at verdien av varsling har kommet tilstrekkelig fram.

3. Det kan være at sakene det varsles om i dag sammenliknet med 2010 (tidligere studier om ytringsfrihet og varsling blant norske arbeidstakere), er av en mer alvorlig karakter. Det er ikke urimelig at diskusjonene rundt kritikkverdige forhold og varsling har ført til at terskelen for å karakterisere noe som kritikkverdig har blitt høyere. Da vil også sakene kunne være mer alvorlige, i den forstand at oppmerksomhet mot disse vil kunne svekke ledelsens og virksomhetens omdømme.

4. Det kan være at klimaet og betingelsene for å komme med kritikk i norsk arbeidsliv er dårligere i 2018 enn i 2010.

Undersøkelsen er gjennomført av Fafo på oppdrag fra Arbeidstilsynet. Bakgrunnen for undersøkelsen er at Arbeidstilsynet er i gang med et omfattende arbeid for å styrke kunnskapen om og håndteringen av varsling i norsk arbeidsliv. Spørreundersøkelsen er gjennomført av Kantar TNS og omfatter 3955 respondenter. Den er rettet både til arbeidstakere, ledere med personalansvar, verneombud og tillitsvalgte. 

Les mer Fafo-rapport 2019:14

Copyright © 2017 AVYO | Bruk av informasjonskapsler
Powered by Ability.NET

Menu