logo
logo logo logo
Lønnsoppgjøret 2019

Lønnsoppgjøret 2019

Forhandlingsstart for staten er satt til 23. april.

​Årets oppgjør er et mellomoppgjør. Det betyr at partene forhandler om kroner og øre. Privat sektor forhandler først, og resultatet herfra i det såkalte frontfaget legger føringer for alle oppgjørene som følger etterpå.

Før et oppgjør får AVYO tilbakemelding fra hovedtillitsvalgte som er forhandlingsledere i NAV og HELFO om hva det er ønskelig at vektlegges i kravene. I tillegg har vårt landsstyre som er de politisk valgte, diskutert våre krav til årets mellomoppgjør.

- Tilbakemeldingene er ganske entydige. Som vanlig ønsker vi et oppgjør som gir mest mulig tilbake til medlemmene. En fordeling på 50/50 mellom sentrale tillegg og midler til lokale forhandlinger er det vi mener gir et godt resultat, sier AVYOs leder Øyvind H. Randmæl.

I forkant av oppgjøret ber YS Stat om innspill og krav fra de tilsluttede organisasjonene, altså fra AVYO og de åtte andre organisasjonene. Deretter går YS Stat gjennom kravene sammen med alle organisasjonene på tariffkonferansen 12. mars. Forbundenes krav og diskusjoner danner grunnlaget for det kravet som overleveres staten 23. april. Det er YS Stat som da forhandler på vegne av medlemmene i AVYO og til sammen ca. 25.000 medlemmer.

Kravene foran oppgjøret tar utgangspunkt i den økonomiske situasjonen i Norge, tall fra teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) og tariffpolitiske retningslinjer.

I 2018 var årslønnsvekst på 2,8 prosent. Dette innebærer at det knapt ble reallønnsvekst for den gjennomsnittlige arbeidstakeren. Gjennomsnittlig reallønn for norske arbeids­takere er i dag på samme nivå som for fem år siden. Da YS - leder Erik Kollerud åpnet YS ` inntektspolitiske konferanse i slutten av februar, tok han til orde for​ betydelig reallønnsvekst.

Eventuell streik
Fristen for å komme til enighet i forhandlingene er satt til 30. april ved midnatt. Dersom partene ikke er kommet til enighet innen fristen, eller noen av partene går til brudd i forhandlingene, går oppgjøret til mekling, og Riksmekleren kobles inn. Når meklingsfristen utløper – eventuelt noe på overtid – vil det avklares om meklingen ender i enighet mellom partene eller i streik. Meklingen er en lukket prosess, og bare Riksmekleren kan informere underveis i meklingen.

Dersom oppgjøret går til mekling hos Riksmekleren, blir partene enige om en meklingsfrist, vanligvis etter ca. tre uker, altså mot slutten av mai.

Dersom det ikke blir enighet i meklingen, kan det bli streik. YS Stat har et eget konfliktutvalg som forbereder en eventuell streik.

- Hvis det skulle bli konflikt og eventuelt streik, er det viktig at du som er medlem, har vært inne på «Min side» og oppdatert opplysninger om arbeidssted, e-post og lønn. Det er disse opplysningene som legges til grunn for en utbetaling hvis det skulle bli streik. Medlemsnummeret ditt finner du på Profilens bakside eller på YS-appen. På appen finnes det også nyttig informasjon om våre medlemsfordeler, og jeg anbefaler alle medlemmer om å gå inn og sjekke, sier AVYOs leder Øyvind H. Randmæl.

Copyright © 2017 AVYO | Bruk av informasjonskapsler
Powered by Ability.NET

Menu