logo
logo logo logo
Nye varslingsregler

Nye varslingsregler

Endringene som skal bidra til en klargjøring og presisering av reglene, trer i kraft fra 1. januar 2020.

Endringene skal bidra til en klargjøring og presisering av reglene, og de innebærer en styrking av varslervernet.

Loven får en definisjon av begrepet «kritikkverdige forhold»

Varslingsreglene gir ansatte en rett til å si fra om «kritikkverdige forhold», og nå skal arbeidsmiljøloven bli enklere å forstå ved at den gir en definisjon av begrepet. I den nye bestemmelsen heter det:

Med kritikkverdige forhold menes forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet, for eksempel forhold som kan innebære

a) fare for liv eller helse

b) fare for klima eller miljø

c) korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet

d) myndighetsmisbruk

e) uforsvarlig arbeidsmiljø

f) brudd på personopplysningssikkerheten.

Fra 1. januar vil det stå i lovteksten at arbeidstaker alltid kan varsle internt, til tilsynsmyndigheter og andre offentlige myndigheter. Men arbeidstaker kan kun varsle eksternt til media eller offentligheten for øvrig om bestemte vilkår er oppfylt.

Arbeidsgivers plikt til å følge opp et varsel

Arbeidsgiver pålegges aktivitetsplikt ved varsling. Tidligere var det ingen lovbestemmelse som ga en direkte regulering av arbeidsgivers plikt til å følge opp et varsel. Med den nye bestemmelsen sier loven nå at: «Når det er varslet om kritikkverdige forhold i virksomheten, skal arbeidsgiver sørge for at varselet innen rimelig tid blir tilstrekkelig undersøkt.

Arbeidsgivers plikt til å verne den ansatte

Et viktig formål med varslingsreglene er å sikre at de som opplever kritikkverdige forhold faktisk tør å si fra, samt å verne varslerne. Det er da viktig at den som har varslet, sikres et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Her skjerpes lovteksten, og dersom det er nødvendig, skal arbeidsgiver sørge for tiltak som er egnet til å forebygge gjengjeldelse mot varsleren.

Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler er forbudt

Fra 1. januar 2020 tas det inn eksempler i lovteksten på hva som kan anses som gjengjeldelse, slik at gjengjeldelsesforbudet blir enklere å forstå. Som eksempel på gjengjeldelse nevnes nå trusler, trakassering, usaklig forskjellsbehandling, sosial ekskludering og annen utilbørlig opptreden, advarsel, endring i arbeidsoppgaver, omplassering eller degradering, suspensjon, oppsigelse, avskjed og ordensstraff.

Flere får rett til å varsle

I dag er det bare arbeidstakere som er ansatt eller innleid i virksomheten som har rett til å varsle. Med de nye reglene vil varslingsretten utvides til å omfatte andre grupper, inkludert elever og studenter, vernepliktige, pasienter, innsatte, og deltakere i arbeidsmarkedstiltak.

Endring i arbeidsmiljølovens formålsparagraf

Arbeidsmiljølovens formålsparagraf endres for å forankre varslingsreglene mer prinsipielt.
«Lovens formål er (…) å legge til rette for et godt ytringsklima i virksomheten».
Endringen er en understrekning av at lovgiver anser varsling som en viktig del av vern om et godt arbeidsmiljø.

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven (varsling)

Copyright © 2017 AVYO | Bruk av informasjonskapsler
Powered by Ability.NET

Menu