logo
logo logo logo
Arbeidstidsordninger, fleksitid, m.v.

Arbeidstidsordninger, fleksitid, m.v.


Introduksjon:

De generelle regler om arbeidstid og arbeidstidens lengde finnes i arbeidsmiljøloven (AML). Lovens regler er absolutte, men det kan avtales gunstigere ordninger mellom partene i den enkelte virksomhet.

I staten er det for AVYOs del hovedtariffavtalen mellom staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), YS-Stat, LO-Stat og Unio, eventuelt avtalen mellom Akademikerne og staten, som regulerer arbeidstidsordningene for de ansatte.

Det viktigste i hovedtariffavtalene er at arbeidstidens lengde er normert til 37 ½ time pr uke i staten, inkludert spisepauser hvor den ansatte i prinsippet skal være på arbeidsstedet og etter behov tilgjengelig for arbeidsgiver.

Innenfor kommunal sektor er hovedregelen en arbeidstid på 40 timer. Spisepausen er ikke medregnet i arbeidstiden, og til gjengjeld kan ansatte fritt benytte denne tiden på den måten de ønsker. I praksis kan arbeidstiden variere fra kommune til kommune. Iht arbeidsmiljøloven skal spisepauser der ansatte er til arbeidsgivers disposisjon, regnes som arbeidstid. Det gjelder også for kommunene. Mange NAV-kontor har derfor ordnet seg slik at ansatte har lik arbeidstid (det vil si statens) uavhengig av tilsettingsforhold.

Det er ikke tariffrettslig anledning til å pålegge statlige ansatte i NAV-kontorene en alminnelig arbeidstid på 40 timer.

Hovedtariffavtalene gir anledning til å pålegge ansatte i lederstillinger overtid innenfor visse grenser selv om disse er lavere enn det som generelt følger av arbeidsmiljøloven – se nærmere om dette her.

For øvrig er det viktig å være oppmerksom på at maksgrensene for overtid i arbeidsmiljøloven bygger på 40 timers arbeidsuke. Dette betyr at det i staten skal plusses på 2 ½ time pr uke før timegrensen i AML vil være oppnådd.

Innhold:

Den alminnelige arbeidstiden i etatene er i gjennomsnitt 37 ½ time pr. uke med avvik på grunn av såkalt sommertid og vintertid. Noen enheter kan ha samme alminnelige arbeidstid hele året. Nærmere opplysninger om arbeidstiden finner du i AML § 10-4 (1) og HTA § 7.

Med mindre det på forhånd er avtalt med arbeidsgiver har ansatte plikt til å befinne seg på arbeidsstedet i arbeidstiden (i kjernetiden ved fleksitid). Avvik fra dette vil i prinsippet være brudd på den enkeltes arbeidsplikt og gi grunnlag for tjenstlige reaksjoner. Ut fra samme betraktning er mer enn minus 10 timer ved avregningstidspunktet for fleksitidsordningen grunnlag for trekk i lønn – jf. særavtalen om fleksitid- og ved graverende tilfeller/gjentakelser også for tjenstlig reaksjon.

Det er mange som har redusert arbeidstid. Dette kan ha ulike årsaker og kan blant annet være utslag av tilrettelegging på grunn av redusert arbeidskapasitet og liknende. Når en som har redusert arbeidstid av slike grunner ønsker utvidelse av sin stillingsprosent, har vedkommende visse rettigheter iht. arbeidsmiljøloven. Enkelt sagt har den ansatte krav på å utvide sin arbeidstid ved ledighet i stilling på arbeidsplassen, dersom hun/han er kvalifisert for de oppgaver som er tilknyttet den ledige stillingen, og utvidelsen kan skje uten vesentlig ulempe for arbeidsgiver – se arbeidsmiljøloven § 10-2 (4)

Ansatte som har hatt redusert arbeidstid for en avtalt periode, kan selvsagt uten videre gå tilbake til alminnelig arbeidstid når avtalt periode er over.

Ansatte i  deltidsstilling har i prinsippet på samme vilkår som nevnt over, rett til å utvide sin stillingsbrøk, se arbeidsmiljøloven § 14-3. Fortrinnsretten etter denne lovbestemmelsen går foran fortrinnsretten etter lovens § 10-2

Normalarbeidstiden er i hovedtariffavtalen lagt til grunn som hverdager innenfor tidsrommet 07.00 – 17.00. I etaten er den alminnelige arbeidstiden pr. dag fastsatt til 08.00 – 15.45 (sommertid 08.00 – 15.00), eventuelt til 08.00 – 08.30 ved lik arbeidstid hele året.

I enkelte NAV-enheter er det behov for bruk av såkalt forskjøvet arbeidstid av hensyn til brukergrupper eller visse oppgaver som etaten er ansvarlig for. Dette kan for eksempel være tilfellet innenfor NAV Hjelpemiddel og tilrettelegging.

Eventuell midlertidig eller varig forskyvning i arbeidstid ut over normalarbeidstiden (07.00-17.00) jf hovedtariffavtalen, skal behandles med tillitsvalgte før iverksetting - jf. avtalens § 7 nr.2, 2.ledd. Se for øvrig også arbeidsmiljøloven § 7 nr. 6-9 og hovedtariffavtalen § 15.3 vedrørende ekstra kompensasjon ved forskjøvet arbeidstid.

Den enkeltes arbeidstid er innenfor rammene styrt av vedkommende arbeidsavtale, og er i prinsippet en individuell sak mellom ansatte og arbeidsgiver.

Adgang til å pålegge overtidsarbeid når arbeidssituasjonen krever det, er en del av den alminnelige styringsretten. Adgangen er begrenset i tid iht. arbeidsmiljøloven § 10-6. Denne begrensningen gjelder også for staten, men husk at lovens regler bygger på en normalarbeidstid på 40 timer. Det blir derfor et tilsvarende høyere antall arbeidstimer som utgjør tilsvarende overtidsgrensene for statens/etatens del.

Også ledere kan pålegges og utbetales overtid iht. hovedtariffavtalen § 13, nr 4. I etaten blir ledere i liten grad pålagt overtid. Ledere for driftsenhet eller i direktoratets toppledergruppe pålegges normalt aldri overtid eller utbetales overtidsgodtgjøring. Det samme gjelder med hensyn til såkalt arbeidstid på reiser – jf. hovedtariffavtalen § 8.

For øvrig kan både overtid og arbeidstid på reiser avspaseres. For overtid utbetales da i tillegg det såkalte overtidstillegget. Arbeidstid på reiser skal som hovedregel alltid avspaseres. I Arbeids- og velferdsetaten finner du mer informasjon om dette siste på Navet.

Etter arbeidsmiljøloven § 10-2 (3) har en arbeidstaker rett til fleksibel arbeidstid dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. For staten er det inngått en egen særavtale om fleksitid.

Benyttelsen av fleksitid kan måtte begrenses for enkelte ansatte på grunn av hensyn til nødvendig brukerservice, det kan for eksempel gjelde kontaktsentrene, mindre NAV-kontor o.l. Eventuelle unntak/begrensninger i adgangen til fleksibel arbeidstid besluttes av vedkommende leder, men skal drøftes med tillitsvalgte før iverksetting.

Det er en grunnleggende policy at fleksitid i størst mulig grad skal være et tilgjengelig gode for de ansatte i etatene.

Fleksitidssaldo opparbeides og disponeres fullt ut av den ansatte, og kan derfor aldri utbetales, men skal i sin helhet avspaseres i løpet av avregningsperioden med mindre tjenstlige hensyn er til hinder for dette. I dette siste ligger at tidspunkt for avspasering av fleksitid må avtales med leder i det enkelte tilfelle.

Plussaldo som måtte eksistere ved avregningstidspunktet, skal videreføres inntil 45 timer. Minussaldo skal ikke forekomme, og ved minussaldo større enn 10 timer skjer det et tilsvarende trekk i lønn, eventuell vurderes formelle tjenstlige reaksjoner i mer gravende tilfeller.

I et lite antall NAV-enheter er det aktuelt med former for beredskapsordninger eller hvilende vakt utenfor arbeidsstedet. Det gjelder forholdsvis kompliserte regler for slike ordninger, og mer om dette finner du i hovedtariffavtalen § 17 og arbeidsmiljøloven § 10-4.

Tillitsvalgtes rolle i denne sammenheng vil være å drøfte behovet og følge opp at lov- og avtalefestede regler blir overholdt.

Vår policy på området

AVYO er opptatt av at våre medlemmer som jobber redusert arbeidstid eller er deltidsansatt, skal være kjent med sine rettigheter til utvidelse av arbeidstiden og forutsetter at våre tillitsvalgte gir nødvendig veiledning om dette.

Vi innser at enkelte ansatte av brukerhensyn ikke kan ha full  fleksitidsordning, men arbeider for at unntak fra, eller begrensninger i fleksitiden skal gjelde i færrest mulige tilfeller.

Det samme gjelder bruk av forskjøvet arbeidstid i etaten.

Noen ganger kan grensen mellom hva som er oppsparing av fleksitid og pålagt overtid være diffus i praksis. AVYO aksepterer ikke at reelt sett pålagt ekstraarbeid forventes registrert som opparbeiding av fleksitid. Dette blir ekstra uriktig og urimelig i tilfeller hvor plusstiden heller ikke kan avspaseres fullt ut.

Opparbeiding av fleksitid skal være frivillig og styrt av den enkelte ansatte. Derfor er det rimelig at avspaseringen av den må avpasses mot arbeidsfellesskapets og arbeidsgivers behov. Plusstid gir derfor ingen formell juridisk rettighet, selv om det selvsagt er slik at arbeidsgiver skal legge mest mulig til rette for at avspasering skal skje, og på tidspunkter som passer både for den ansatte og arbeidsplassen.

AVYO erkjenner at fleksitid aldri kan kreves utbetalt til ansatte i etatene.

Det er generelt viktig at det gjøres bruk av individuelle arbeidstidsordninger i etatene når det er reelt behov for dette, for eksempel når slike ordninger er nødvendig for at ansatte skal kunne fortsette i aktivt arbeid.

Copyright © 2017 AVYO | Bruk av informasjonskapsler
Powered by Ability.NET

Menu