logo
logo logo logo

Lokale lønnsforhandlinger i NAV og Helfo på det statlige området

Introduksjon:

I Staten er det to hovedtariffavtaler, en for LO, YS og Unio og en for Akademikerne. Vi følger hovedtariffavtalen til LO Stat, YS Stat og Unio.

Det er tariffavtalen den enkelte var bundet til per 1. mai 2018 som gjelder for inneværende periode. Dette gjelder også dersom en melder seg ut eller bytter organisasjon i perioden (01.05.18 - 30.04.20). For å bli overført til annen avtale, må også oppsigelsestiden hos den organisasjonen en melder seg ut fra, være utløpt 30.04.2018. De samme reglene gjelder i 2020. Hvis en melder seg ut av en organisasjon og inn i en annen, må oppsigelsestiden hos forbundet man melder seg ut fra være utløpt 30.04.20 for at en skal komme over på ny avtale.

AVYO sender ut Hovedtariffavtalen til alle medlemmer. Tariffavtalen omhandler ikke bare lønn og lønnsforhandlinger, men mye mer som har betydning for ansettelsesforholdet.

Forhandlingssteder i tariffperioden 2018 – 2020:

Arbeids- og velferdsetaten (NAV). Forhandlingen kan delegeres et nivå ned, det vil si til driftsenhetsnivået.

Helseøkonomiforvaltningen (Helfo)

Hvis det i det sentrale oppgjøret er avsatt midler til lokale forhandlinger etter pkt. 2.5.1, avholdes disse forhandlingene på høsten. Her forhandles det om «friske penger» som er tildelt etter de sentrale forhandlingene mellom LO Stat, YS Stat, Unio og KMD.

Forhandling etter pkt. 2.5.3 er forhandlinger på særskilt grunnlag og kan foregå gjennom hele året. Her må det være dekning på driftsbudsjettet.

Årlig lønnsregulering for ledere pkt. 2.5.2. Gjelder ledere på neste ledernivå etter direktøren. Lønnsendring betinger dekning på virksomhetens budsjett

Det er også mulig med lønnsendring etter 2.5.5. Dette er ikke en ordinær forhandling mellom leder og tillitsvalgt. Her kan tillitsvalgt være med på å drøfte lønnsspenn ved utlysning av stilling (punkt 1) og leder skal vurdere lønnsplassering innen 12 måneder etter ansettelse eller ved overgang fra midlertidig til fast stilling. Tillitsvalgt skal informeres om bruken (punkt 3)

Det er viktig å huske på at alt utenom protokollen som skrives etter forhandling er taushetsbelagt.

Ved forhandlinger opptrer tillitsvalgt i de fleste tilfeller som representant for AVYO som primærorganisasjon. Tillitsvalgtes rolle og rettigheter følger her direkte av tjenestetvistloven. Se også mer om tillitsvalgtes rolle i saker etter hovedtariffavtalen her.

Forhandlingsleder

I Helfo er det hovedtillitsvalgt som er forhandlingsleder ved lokale forhandlinger. I NAV er det leder i AVYO som er forhandlingsleder ved lokale forhandlinger dersom forhandlingen ikke er delegert. Dersom forhandlingene er delegert, er det hovedtillitsvalgt på driftsområdet som er forhandlingsleder.

Det er forhandlingsleder som setter opp en forhandlingsdelegasjon, og som oftest består en forhandlingsdelegasjon av 3-4 personer. Navn på medlemmene skal rapporters/informeres til arbeidsgiver. Medlemmene skal ha informasjon om hvem som sitter i forhandlingsutvalget for sitt område. Medlemmene i forhandlingsutvalget skal ha linjetilhørighet/områdetilhørighet. AVYO forutsetter at de som sitter i forhandlingsutvalget har god kunnskap om HTA og hvilke muligheter den gir. Det er viktig at forhandlingsutvalgets sammensettes bredt, fra de ulike enheter. Det er forhandlingsleder som primært fører ordet under forhandlingene

Forberedende møte

Før de årlige lokale forhandlinger etter punkt 2.5.1 starter, skal det gjennomføres et forberedende møte mellom partene på forhandlingsstedet angitt i Hovedtariffavtalens vedlegg 2.

Hensikten med forberedende møte er å gjennomgå forhandlingsgrunnlaget, den samlede avsetning til forhandlingsstedet og om det foreligger føringer fra KMD som skal hensyntas., I tillegg om det er spesielle føringer etaten ønsker og om forhandlingene skal delegeres. Partene må gjennomgå og avklare hvilke lønnsdata og statistikker som skal være grunnlag for forhandlingene. Det er behov for stillingsbetegnelse, kode, ansiennitet, stillingsbrøk og eventuelle andre opplysninger som vi finner nødvendig for gjennomføringen av forhandlingene. Det skal avtales møteplan med kravfrist for innsendelse av lønnskrav. Partene kan i det forberedende møte bli enige om hvordan de skal håndtere opplysninger gjennom forhandlingene. Det er gjensidig lojalitetsplikt mellom partene. Det skal også avtales hvordan, når og hvem som gir informasjon etter at partene er ferdig med forhandlingene. Det partene er enige om, skal skrives i referat.. Forberedende møte er en del av forhandlingene.

Hvis forhandlingene blir delegert, må partene på det delegerte forhandlingsområdet gjennomføre et tilsvarende møte.

Vi viser til Hovedtariffavtalens pkt. 2.6.3 – gjennomføring av årlige forhandlinger etter punkt 2.5.1.

Taushetsplikt – Det er taushetsplikt om det som skjer under forhandlingene. Partene har både før, under og etter lønnsforhandlingene taushetsplikt om personlige opplysninger som kommer fram i forbindelse med forhandlingene , jfr. offentlighetsloven § 13, forvaltningsloven § 13 første ledd.

2.5.1 årlige forhandlinger

Ved årlige forhandlinger forhandles det om lønnsmidler som er avsatt fra den økonomiske rammen forhandlet mellom KMD og hovedsammenslutningene. KMD beregner avsetningen for Helfo og NAV forholdsmessig etter lønnsmassen dersom annet ikke er avtalt mellom KMD, LO Stat, Unio og YS Stat.

I Helfo er lokalt nivå for forhandlinger Helseøkonomiforvaltningen, og det er hovedtillitsvalgt for AVYO i Helfo som er forhandlingsleder.

I NAV er lokalt nivå for forhandlinger Arbeids- og velferdsdirektoratet, og det er leder i AVYO som er forhandlingsleder for AVYO.

Dersom forhandlingene blir delegert, følger det med en avsetning som det skal forhandles om pluss eventuelle kriterier partene sentralt er enige om. Forhandlingene på delegert nivå skal gjennomføres i tråd med hovedtariffavtalen 2.6.3

Forhandlinger etter 2.5.1 kan gis som individuelle tillegg og/eller gruppetillegg.

Forhandlingsleder vil gi en frist for når kravene må være sendt til forhandlingsleder.

Medlemmer forholder seg til sin plasstillitsvalgt ved forhandlinger både etter 2.5.1 og 2.5.3. Plasstillitsvalgt mottar krav og gir eventuelle råd og tilbakemelding før prioriterte krav sendes videre til forhandlingsleder.

Krav sendes til plasstillitsvalgt som skal gi råd og tilbakemelding ved utforming av krav. Medlemmet skriver selv kravet. Kravet må begrunnes i de føringer og kriterier som er utarbeidet for forhandlingene.

Plasstillitsvalgt må etter å ha mottatt alle kravene sette opp en prioritert og rangert liste. Den plasstillitsvalgte skal begrunne vurderingen da dette gir nødvendig informasjon til forhandlingsleder. Plasstillitsvalgt prioriterer ikke sitt eget krav, men sender det sammen med de andre kravene. Plasstillitsvalgt skal få bistand av vara tillitsvalgt ved gjennomgang og prioritering av krav. Plasstillitsvalgt og vara kan ved behov i en større enhet bli bistått av en tredje person. Denne personen (tillitsvalgt) må være valgt av medlemmene. Dersom vara tillitsvalgt er med i arbeidet ved gjennomgang og prioritering av krav, sendes vara sitt krav men forhandlingsleder uprioritert på tilsvarende måte som plasstillitsvalgs krav.

Forhandlingsleder er ansvarlig for å sette opp en forhandlingsdelegasjon. Forhandlingsdelegasjonen bør være bredt sammensatt innenfor driftsenhetsområdet. Forhandlingsleder må informere arbeidsgiver om hvem som er med i forhandlingsdelegasjonen jf pkt 2.1 i hovedtariffavtalen.

Forhandlingsdelegasjonen setter sammen alle kravene og de prioriterte/rangerte listene fra enhetene til en felles prioritert/rangert liste.

Forhandlinger skal føres i felles møter med de forhandlingsberettigede organisasjonene. Det er viktig at forhandlingene føres i tråd med etatens lokale lønnspolitikk samt eventuelle lokale tilpasninger/behov og i tråd med de eventuelle føringene som er kommet fra sentralt hold.

Forhandlingene foregår i felles møter, og vi bruker kun særmøter der vi må inn og argumentere spesielt for et individuelt krav, jfr. HTA 2.6.3 nr 2 og 3.

2.5.3 særskilt grunnlag

I Helfo er lokalt nivå for 2.5.3 forhandlinger Helseøkonomiforvaltningen, og det er hovedtillitsvalgt for AVYO i Helfo som er forhandlingsleder.

I NAV er lokalt nivå for 2.5.3 forhandlinger Arbeids og Velferdsdirektoratet, og det er leder i AVYO som er forhandlingsleder. Dersom forhandlingene er delegert, er forhandlingsstedet linjene og forhandlingsleder er hovedtillitsvalgt for AVYO i linjen.

I en 2.5.3 forhandling kan krav fremmes av arbeidsgiver og av organisasjonene.

Krav kan fremmes når man mener en ansatt eller en gruppe ansatte bør få lønnsregulering grunnet et av de særskilte grunnlagene. Se hovedtariffavtalen pkt 2.5.3

Medlemmer som mener de har rett på en lønnsvurdering etter særskilt grunnlag, kan levere krav til plasstillitsvalgt som kvalitetssikrer kravet før han/hun kontakter forhandlingsleder.

Bruk gjerne lønnssamtalen (jf hovedtariffavtalen fellesbestemmelsene § 3 pkt 5 og personal og lønnspolitikken i Arbeids- og velferdsetaten og lønnspolitikken for Helfo) til å bli enig med leder om det skal eller bør fremmes et krav på særskilt grunnlag.

Ved 2.5.3 forhandling er det arbeidsgivers siste tilbud som gjelder så det kan være lurt å sikre seg at arbeidsgiver støtter kravet før det leveres til tillitsvalgt. Eventuelt kan nærmeste leder levere kravet via sine kanaler.

Dersom partene ikke kommer til enighet kan det ikke reises tvist på 2.5.3 forhandlinger da det kreves at disse forhandlingene skal ha dekning på virksomhetens budsjett. Arbeidsgivers siste tilbud skal da gjelde.

Det skal føres protokoll fra de lokale forhandlingene, jf. Tjenestetvistloven §9. Det skal tas inn tid og sted for møte, navn på partene og deres representanter, dokumenter som fremlegges og sluttresultat av forhandlingen. Protokollen underskrives av forhandlingslederne.

Det må avtales hvordan, hvem og når protokollen skal offentliggjøres.

Oversikt over ansattes lønn og godtgjørelser som er utarbeidet i forbindelse med lokale forhandlinger er saksdokumenter etter offentleglova § 4, og det skal derfor gis innsyn dersom det ikke er hjemmel for å gjøre unntak. Organisasjoner med forhandlingsrett kan gis tilgang til opplysninger om andre enn egne medlemmer, se særavtale om lønns og personalregistre § 7 nr. 2

Protokollen er offentlig og skal utleveres til den som ber om det. Det kan ikke avtales at protokollen skal unntas offentlighet. Opplysninger om lønn og godtgjørelse til enkeltpersoner skal ikke gjøres tilgjengelig på internett/intranett, jfr. § 7 andre ledd bokstav e i forskrift offentleglova. Det samme gjelder opplysninger om fagforeningstilhørighet da dette er en sensitiv personopplysning, jf § 7 andre ledd bokstav c i forskrift til offentleglova.

Tvist

Hvis partene ikke blir enige under forhandlingene skrives det en uenighetsprotokoll.

Møtedatoer, møtested og hvem som er tilstede under forhandlingene – dette er likt enten det er enighetsprotokoll er uenighetsprotokoll.

Så skrives det hva som er uenigheten. For eksempel: Følgende krav ble forhandlet og partene var uenige om: så kan man si litt om hvilke krav man var uenige om og litt om begrunnelsen.

En skal ikke skrive under på en protokoll hvis man ikke er enig.

Det kan lages en felles protokoll, og de som er enig skriver under. Hvis man er uenig, skriver man for eksempel: Følgende parter er ikke enige, og så skrives hva man ikke er enige om, deretter skrives det under på den delen.

Hvis det tenkes at saken skal bringen inn til Statens lønnsutvalg (SLU), ber vi om at dere sjekker ut med AVYO sentralt før det eventuelt signaliseres til arbeidsgiver. Vi ber dere sjekke opp dette før siste møte, slik at dere eventuelt kan signalisere det i siste møte med arbeidsgiver.

Frist for å varsle om at saken skal bringes inn for Statens lønnsutvalg er ordinært to uker etter at forhandlingene er avsluttet. Dersom saken først er behandlet etter pkt. 2.7.1, er varslingsfristen en uke. Stevning til Statens lønnsutvalg må inngis innen tre uker etter at varslingsfristen er utløpt. Før stevning tas ut, skal KMD og YS Stat orienteres om tvisten. Vi tar alltid en kvalitetssjekk med saksbehandler i YS Stat, som sitter i SLU, om vi har en sak eller ikke, før vi sender saken til Statens lønnsutvalg.

Det er også viktig å være klar over at resultatet av forhandlingene mellom de partene som er enige, ikke kan iverksettes før kjennelsen fra Statens lønnsutvalg foreligger.

I Hovedtariffavtalen punkt 2.5.3 finner du kriteriene for hva det kan forhandles om på særlige grunnlag. Kriteriene ved årlige forhandlinger 2.5.1 sendes gjerne ut med informasjonen rundt forhandlingene. Kriteriene er også som oftest listet opp i 2.5.1 kravblanketten som brukes ved årlig forhandling.

Hovedavtalens punkt 2.5.4 lister opp virkemidlene som kan brukes ved lønnsforhandlinger.

Bokstav D – E kan ikke benyttes på delegert forhandlingsområde.

Lønnssamtale

Lønnssamtale er en årlig samtale om lønn, kompetanse, ansvar og karriereutvikling og må gjennomføres på et tidspunkt som kan ha reell betydning for kommende lønnsforhandlinger. Lønnssamtaler er beskrevet i hovedtariffavtalens fellesbestemmelser § 3 pkt 5.

Lønnssamtale er en samtale som du skal ha med din leder om din karriere- og lønnsutvikling . Målet med samtalen er at du skal få tilbakemelding om sammenhengen mellom dine arbeidsoppgaver, arbeidsinnsats og lønn. Du skal få vite hvordan du selv kan bidra til å påvirke din lønnsutvikling.

Det er viktig å huske på at dette ikke er en forhandling. Nærmeste leder gjennomfører lønnssamtalen, men kan ikke gi bindinger for lønnsforhandlingene. Lønnsforhandlingene foregår mellom tillitsvalgte og ledelse på forhandlingsstedet, og nærmeste leder kan ikke forskuttere utfallet av fremtidige forhandlinger. En god og konstruktiv samtale, hvor en har felles forståelse, vil i de fleste tilfeller bidra til at arbeidsgiver lokalt støtter et eventuelt krav.

Forberedelser til samtalen:

For å få en god lønnssamtale må du forberede deg.

Les virksomhetens lokale lønnspolitikk, personal og lønnspolitikken i Arbeids- og velferdsetaten side 7 og lønnspolitikken for Helfo pkt. 6, samt eventuelle tilpasninger som er besluttet for din linje/enhetsnivå.

Her er noen punkter som du bør tenke igjennom i forkant:

  • Hva er ditt lønnsnivå? Hva sier lønnsstatistikken? Hvor ligger du i forhold til denne? Er det uforholdsmessige lønnsforskjeller?
  • Har du stillingsbeskrivelse? Hva sier den?
  • Hva sier lønnspolitikken om din stillingskode?
  • Hva er det som definerer innholdet og målet for stillingen din?
  • Tenk gjennom dine forventinger til lønns- og karriereutvikling.
  • Siden siste lønnsjustering/lønnssamtale:
    - Hva har du oppnådd jfr tidligere samtaler
    - Har du fått positive tilbakemeldinger fra arbeidsgiver? kolleger? ting som kan tas med som argumenter til samtalen?
    - Hva har du bidratt med for at virksomheten har nådd sine mål?
    - Har du fått økt ansvar?
    - Har du fått endret dine arbeidsoppgaver?
    - Har du hevet din kompetanse?
    - Har du en nøkkelkompetanse eller ettertraktet kompetanse?
    - Har du innfridd på mål som du og leder tidligere har blitt enige om?
    - Har du bidratt med opplæring/kompetanseheving på kollegaer? Delt din kompetanse?

I samtalen

Det kan være formålstjenlig å skrive ned stikkord slik at du viser at du er forberedt.

I samtalen må du prøve å synliggjøre:

  • Hvilken innsats du har gjort for å bidra til resultatoppnåelse
  • Hva var dere enige om at du skulle gjøre til neste gang?
  • Har du innfridd på dette?
  • Hvilken ny kompetanse du har fått?
  • Hvilken kompetanse du har delt?
  • Hvilke endringer har skjedd med din stilling/din situasjon siden sist?

Si fra om hvilke forventinger du har til fremtidig lønns- og karriereutvikling

Unngå:

Misforståelser – prat klart og tydelig

Still spørsmål til leder om det er noe du er usikker på

Kontroller underveis i samtalen at dere forstår hverandre

Hold deg til fakta, unngå å bli svært følelsesmessig engasjert

Husk at lønnssamtalen ikke er en lønnsforhandling, men skal være en samtale hvor arbeidsgiver skal kunne gi deg tilbakemelding på din innsats og hva du kan gjøre for å påvirke din lønnsutvikling. Arbeidsgiver skal også kunne redegjøre for hva de mener virksomheten vil trenge av fremtidig kompetansebehov og hvilke karrieremuligheter du har.

Etter samtalen

Lag referat som dere blir enig om.

Legg inn oppfølgingspunkter dere er enige om med frist for når du skal ha gjennomført dette.

Følg opp punktene frem til neste samtale.

Ta vare på positive tilbakemeldinger som du kan ta med ved neste samtale.

Tilbake etter foreldrepermisjon

I Hovedtariffavtalens § 3, punkt 6 heter det «Ved gjeninntreden etter foreldrepermisjon skal arbeidstakeren tilbys en samtale om kompetanse, ansvar, lønn og karriereutvikling».

Det betyr at arbeidsgiver uoppfordret skal tilby deg en lønnssamtale når du kommer tilbake fra foreldrepermisjon.

AVYOs politikk

AVYO mener at en lønnssamtale skal avholdes i god tid før de årlige forhandlingene (2.5.1) og som oftest avholdes på høsten. Be gjerne om en lønnssamtale rett etter forhandlingene er avsluttet slik at dere kan diskutere hva som gjorde at du fikk/ikke fikk lønnsøkning i årlige forhandlinger og hva som skal til for at du skal bli prioritert høyt av leder ved neste forhandling. 

Copyright © 2017 AVYO | Bruk av informasjonskapsler
Powered by Ability.NET

Menu